Forslag til endringer i ADR og RID – forskrift om landtransport av farlig gods

Fristen for å gi uttalelse på denne høringen er dessverre utløpt.

1. Innledning

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sender med dette forslag til endringer i ADR og RID, som er en del av forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods (landtransportforskriften) på høring.

I avsnitt 4 under, er det henvisninger og lenker til internasjonale nettsider hvor samtlige endringer i ADR og RID fremkommer.

Det reviderte regelverket vil tre i kraft 1. januar 2019, med en overgangsperiode frem til 30. juni 2019.

Frist for å uttale seg til høringen er 17.desember 2018.

Vi ber om at uttalelser til høringen sendes igjennom vårt elektroniske høringssystem.

Eventuelle spørsmål i forbindelse med høringen kan rettes til Guro Blakstad på telefon 33 41 28 32 eller e-post guro.blakstad@dsb.no.

Dersom det er flere av høringsinstansene som ønsker å bli invitert til formøtene nevnt i avsnitt 3 nedenfor, ber vi også om en tilbakemelding på dette.

2. Regelverket for transport av farlig gods på vei og jernbane

2.1. Landtransportforskriften

Transport av farlig gods reguleres av landtransportforskriften.

Hovedformålet med landtransportforskriften er å forebygge uhell og uønskede tilsiktede hendelser ved transport av farlig gods. Forskriften stiller generelle sikkerhetskrav som må ivaretas for enhver transport av farlig gods. Disse bestemmelsene utdypes gjennom de internasjonale regelverkene ADR og RID, som er en del av landtransportforskriften.

2.2. ADR

ADR er en forkortelse for Den europeiske avtalen om internasjonal vegtransport av farlig gods. Norge

har tiltrådt denne avtalen. ADR består av en kort og rammepreget avtaletekst og vedleggene A og B. Den viktigste bestemmelsen i selve avtaleteksten finnes i artikkel 2, hvor det fremgår at internasjonal transport av farlig gods på vei kun kan foregå dersom

  • emballasje og merking med mer er i overensstemmelse med ADR vedlegg A, og
  • kjøretøyets konstruksjon, utstyr, og gjennomføringen av transporten for øvrig er i overensstemmelse med avtalens vedlegg B

ADR vedlegg A og B inneholder nærmere bestemmelser om:

  • transport og forsendelsesprosedyrer,
  • transportutstyr, hvilken type kjøretøy eller tank man kan bruke i de enkelte tilfeller og hvordan disse skal være konstruert og godkjent,
  • gjennomføringen av transporten (opplæring for sjåføren og andre som er involvert i transporten, tilsyn med parkert kjøretøy, nødprosedyrer, lasting og lossing, og merking av kjøretøy).

Gjeldende versjon av ADR og dens vedlegg A og B er tilgjengelig på internettadressen

http://www.unece.org/trans/danger/publi/adr/adr2017/17contentse0.html

2.3. RID

RID brukes som benevnelse på det internasjonale reglementet for transport av farlig gods på jernbane.

Norge er bundet av RID som følge av tiltredelsen til Konvensjonen om internasjonal transport med jernbane (COTIF). Norge tiltrådte konvensjonen i 1985 gjennom medlemskapet i Intergovernmental Organization for International Carriage by Rail (OTIF). COTIF vedlegg C artikkel 6 § 2 gjør RID til en del av konvensjonen. Avtalens originaltekst finnes på internettadressen til OTIF

http://www.otif.org/fileadmin/user_upload/otif_verlinkte_files/07_veroeff/02_COTIF_99/COTIF_1999_01_01_2011_e.pdf

3. Bakgrunn for endringene

Endringene i ADR vedlegg A og B og RID ajourføres annethvert år, og følger av internasjonale avtaler som Norge er bundet av. Regelverksarbeidet foregår i internasjonale møter i regi av UNECE og COTIF, og DSB har i siste periode stilt på flere av møtene i regi av UNECE.

Før de internasjonale møtene har DSB avholdt formøter med bransjen. Hensikten med formøtene er å belyse forslag til endringer både fra myndighetenes og bransjens ståsted. Der det ikke har vært hensiktsmessig å kalle inn til formøter, har DSB varslet bransjen via epost og bedt om skriftlig tilbakemelding på de sakene som skulle opp i UNECE. Alle saker som tas opp ligger offentlig tilgjengelig på UNECE sine nettsider. Bransjen har i den forbindelse mulighet til å spille inn kommentarer, som DSB tar med seg inn i det internasjonale arbeidet. På den måten får bransjen mulighet til å påvirke den internasjonale regelverksutviklingen.

I praksis er det ved denne høringen derfor liten mulighet til å påvirke innholdet av regelverket. DSB noterer seg imidlertid de kommentarer som kommer, og vurderer disse på lik linje med andre endringsforslag og endringsbehov, og tar de eventuelt med inn i det internasjonale arbeidet med neste versjon av ADR/RID.

4. Oversikt over endringene i ADR og RID

For å få en fullstendig oversikt over endringene i ADR vedlegg A og B, på engelsk, se lenkene på http://www.unece.org/trans/danger/publi/adr/adr217_amend.html

En oversikt over endringene i RID fra 2017 til 2019 finnes på engelsk, på denne nettadressen:

http://otif.org/fileadmin/new/2-Activities/2D-Dangerous-Goods/2Dc3_workingdoc_StandingWG/2018/RID_NOT_2019_draft_e.pdf

Det er i tillegg foretatt en del korreksjoner til 2017-utgaven av RID. Disse rettelsene finnes her:

http://otif.org/fileadmin/new/2-Activities/2D-Dangerous-Goods/2Df-Notifications/RID-160010-CE54-e-List_of_corrections_1_RID_2017.pdf

http://otif.org/fileadmin/new/3-Reference-Text/3B-RID/RID-17017-CE54-e-List_of_corrections_2_RID_2017.pdf

Svenske myndigheter har utarbeidet en nærmere omtale av endringene på hjemmesiden til Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB), på lenken https://www.msb.se/sv/Om-MSB/Lag-och-ratt/Remisser/Aktuella-remisser/Nya-ADR-S-och-RID-S-pa-remiss/.

Her er alle endringsforslagene omtalt på svensk, og gir en god oversikt. Konsekvensutredningen er imidlertid nødvendigvis ikke dekkende for norske forhold.

Det er ikke utarbeidet en fullstendig oversikt over regelverksendringene på norsk, men noen av de sentrale endringene er (opplistingen er ikke uttømmende):

  • Det er endringer i bestemmelser for apparater, maskiner og utstyr med innebygget farlig gods som skal transporteres som last. Det generelle unntaket for disse i ADR/RID 1.1.3.1 b) blir slettet. Det vil fortsatt være mange unntak for transport av denne typen gods, men de spesifikke farene skal forebygges og utstyret skal i mange tilfeller merkes og dokumenteres.

Samtidig blir det presisert i rammeforskriften at unntaket i § 2 gjelder når den mobile maskinen foretar transportoperasjonen selv og ikke når den fraktes som last. Endringene i rammeforskriften er allerede sendt på egen høring.

  • Avsender blir oppført på listen i 1.8.3.1 over hvilke aktiviteter som krever sikkerhetsrådgiver. I Norge har denne bestemmelsen vært tolket til å omfatte et slikt krav tidligere, så endringen får ingen praktisk betydning i Norge.
  • Ammoniumnitrat basert gjødsel har tidligere vært unntatt ADR/RID. Det henvises til ny test i UN Testmanualen (del III, avsnitt 39) for klassifisering av gjødsel (ammoniumnitrat basert i fast form) for å avgjøre om det fremdeles er unntatt ADR/RID eller ikke.
  • Prøver av energetiske materialer kan transporteres for testing etter nye spesielle bestemmelser som inngår i emballeringsbestemmelse P 520. Det innføres krav til multititerplater og mengdebegrensninger både per brønn og per ytteremballasje.
  • Som følge av nye varenavn som innføres for gjenstander som inneholder farlig gods (brannfarlig gass, giftig gass, brannfarlig væske eller fast stoff, selvantennende stoff +++), innføres nye emballeringsbestemmelser slik at disse gjenstandene enten kan pakkes og transporteres i fat, kanner og kasser (av ulike materialer), eventuelt uemballert eller på paller så lenge det farlige godset beskyttes av selve gjenstanden.  Det stilles en rekke krav til beholderne som inneholder det farlige godset i gjenstanden.
  • Klassifisering av nye etsende stoffer som ikke allerede er tilordnet UN nummer, blir nå harmonisert med GHS, med ny alternativ trinnvis tilordningsmetode for etsefare på hud. Man kan klassifisere stoffblandinger på grunnlag av data for tilsvarende blandinger (brobyggingsprinsipp), eller på grunnlag av data for enkeltstoffene i blandingen (utregningsmetode).
  • Det blir flere nye bestemmelser for litiumbatterier:
  • Det er mange bestemmelser for transport av litiumbatterier som last. Hittil har transport av store strømforsyningsenheter bestående av banker med litiumbatterier ikke vært regulert. Det innføres nytt UN nummer og bestemmelser for lasteenheter (kjøretøyer og containere) med litiumbatterier til ekstern strømforsyning (for eksempel container med batteribanker til strømforsyning av batteridrevet ferge). De installerte batteriene skal være forsvarlig sikret og være i henhold til de alminnelige kravene for litiumbatterier. Lasteenheten skal i tillegg være merket med oransje skilt og faresedler, og ikke inneholde annet farlig gods enn det som er nødvendig for sikker drift. Det vil med disse endringene bli forbudt å transportere batteribanker med batterier som ikke tilfredsstiller kravene i UN Testmanualen og transportregelverkene. De batteribankene som oppfyller kravene til transport etter UN Testmanualen vil være underlagt ADR/RID og noen få, hensiktsmessige sikkerhetskrav.
  • For transport av litiumbatterier som avfall, skal det skilles mellom sorterte batterier og de som er innmontert i utstyr. For batterier som er innmontert i utstyr vil det skilles mellom gjenstander som er drevet av batterier og gjenstander der batteriet ikke er hovedstrømkilden (for eksempel knappeceller som beskytter data i husholdningsmaskiner). Sistnevnte er unntatt ADR/RID, mens batteridrevet utstyr får noen få bestemmelser for transport som avfall. Mottaker av EE-avfall fra private husholdninger må sortere ut det utstyr som er drevet av litiumbatterier. De kan så velge å transportere hele apparatet som farlig gods med batteriene innmontert eller å demontere og sende batteriene separat som farlig gods.
  • Defekte litiumbatterier og –celler som har skader og feil som innebærer en særskilt risiko under transport, har tidligere bare kunnet transporteres med spesiell myndighetsgodkjenning. Kravet om myndighetsgodkjenning faller nå bort dersom man velger å transportere disse batteriene eller cellene i spesielle godkjente robuste transportkasser som kan beskytte omgivelsene mot reaksjon i batteriene. Kriteriene for transportkassene finnes i en ny bestemmelse for emballasje (P911) og for storemballasje (LP906).
  • Det kommer også en ny emballeringsbestemmelse som gjør at produksjonsserier av litiumceller eller batterier og utviklingsprototyper kan transporteres for testing i storemballasje (P905).
  • Det blir innført nye bestemmelser for tanker laget av aluminiumlegeringer. Selv de med beskyttende foring, får ikke lenger konstrueres for transport for stoffer med pH lavere enn pH 5 eller høyere enn pH 8. En overgangsbestemmelse gjør likevel at de tankene som allerede har vært benyttet til disse stoffene kan benyttes ut 2026.
  • Det blir tydeliggjort i ADR 2019 at innfestninger av tanker, tankcontainere og MEGCer på kjøretøyer skal tåle de samme kreftene som de interne innfestningene i disse enhetene. Styrkekravene i ADR del 6 blir gjengitt i kravene til tankkjøretøyer i del 9.7. Det blir også påbudt for laster å fastslå at bestemmelsene for innfestning er oppfylt. Standard ISO-containerfester er unntatt fra kravene da de har en meget god sikkerhetsstatistikk.

Vennlig hilsen for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap


Anne Rygh Pedersen
avdelingsdirektør

Gry Haugsnes
seksjonssjef

Dokumentet er elektronisk godkjent.